Historien

Midnattsrocken - en Fugl Fønix. Etter over 25 år med satsing mot alle odds kan uttallige ildsjeler nå se resultatet av deres satsing. Midnattsrocken lever, og har nådd en slik størrelse som gjør den til blant de største festivalene i landsdelen.



Øyvind Finne (t.v) tok i 1984 initiativet til festivalen Midnattsrocken. Her fotografert under Midnattsrocken i 1986.

D


Publikum under Midnattsrocken i 1985.

Historien bak musikkfestivalen Midnattsrocken skriver seg tilbake til "sammfunnshus-kulturen" på 1980-tallet. Arrangementet startet som en musikkfestival på det lokale samfunnshuset i Lakselv.

Etterhvert som populariteten for arrangementet økte valgte daværende leder, Øyvind Finne, i 1984 å flytte hele festivalen ut av samfunnshuset. Festivalen ble flyttet til et svært naturskjønt område ute ved naturreservatet på Brennelvneset, omlag 3 km fra Lakselv sentrum.

Siden den tid har Midnattsrocken vært en utendørsfestival, i det vi velger å kalle "verdens mest eksotiske festivalomgivelser" innerst i Porsangerfjorden - med midnattsolen som en av lyseffektene.

Festivalen ble på åttitallet svært godt kjent, og store artister fra inn- og utland opptrådte på festivalen. Festivalen fikk et svært godt rykte blant artister og publikum.

Av høydepunkter kan det nevnes at daværende Sovjetunionens ambassadør i Norge var offisiell gjest på festivalen, blant annet for å markere deltagelsen av russiske artister.

"Ingenting vokser til himmels". Katastrofeåret for Midnattsrocken var i 1988 - hvor det gikk fullstendig inflasjon i å arrangere liknende festivaler mange steder i Finnmark, med det påfølgende resultat at alle gikk over ende økonomisk.

Det ble lenge stille ute på Brennelvneset, men i 2001 var det imidlertid noen "modige ildsjeler" som turte å ta hansken opp igjen. Det ble blåst liv i arrangementet, men valget av konsept/artister gjorde at musikkfestivalen ikke tiltrakk tilstrekkelig antall publikummere.

I 2003 var imidlertid Midnattsrocken tilbake, nå med et spisset konsept tilpasset publikum. Resultatet er et årlig økende publikumstall, en positiv økonomisk utvikling og ikke minst god omtale fra både artister, publikum og media.

- Midnattsrocken er nå den største utendørs musikkfestivalen i Finnmark og Nord-Troms


Midnattsrocken år for år

Vi har laget et historisk tilbakeblikk på Midnattsrocken år for år. Nedenfor finner du fakta om festivalene hvert år, artister, bilder etc. I tillegg er det også skrevet en oppsummering for hvert år (noe fra Midnattsrocken og noe fra eksterne bidragsytere).

Midnattsrocken år for år: 1984, 1985, 1986, 1987, 1988, 1989, 2001, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008 (klikk på årstall eller bla nedover).

Merk: Midnattsrocken år for år er ennå ikke komplett.

Midnattsrocken 1984 Tidsrom 28. juli Publikum Ca. 4500 Artister Åge Aleksandersen & Sambandet, Terje Tysland, Mari Boine & Blizzard, The Game, Piera Balto, Freezy and the total illution, PTF Junior

Avisannonse for Midnattsrocken, 1984

Midnattsrocken 1985 Tidsrom 13. juli Publikum Ca. 5500 Artister Åge Aleksandersen, Bjørn Afzelius, Christ Candy, Helter Skelter, Wannskræk*, Mari Boine, Moment 82 * Senere kjent som Dum Dum Boys

Forsiden av avisen Ságat 17. juli 1985.

Midnattsrocken 1986 Tidsrom 12. juli Publikum Ca. 6000 Artister Stage Dolls, TNT, Terje Tysland, Piera Balto, Black Widow, Grax, Thule,Geggen & The Crew, Road, Babij Jar, Ny gate, Cat Fever

Forsiden av avisen Ságat 16. juli 1985.

Lørdag 12. juli er datoen alle festivalsugne har merket i kalenderen. Stage Dolls, TNT og Terje Tysland står nemlig på plakaten for 1986-utgaven av Midnattsrocken. Alt er duket for årets store konsertopplevelse i Finnmark.

Og, under forhold som grenset til grisete vintervær trakk Midnattsrocken 6000 festivalfrelste til Brennelvneset.
-”Vi er kommet for å høre musikk og ha det gøy. Været gir vi oss en god dag i”, var beskjeden fra publikum.

At Midnattsrocken fungerte nettopp som ett musikalsk utstillingsvindu, fikk man med tydelighet bekreftet i 1986.

Mari Boine Persen var nemlig en av artistene på årets Roskildefestival. Og, ingen norsk artist hadde frem til da fått en bedre mottagelse, og større publikums-respons, på Europas største musikkfestival. Etter konserten ville trampeklappen - fra ti-tusenvis av mennesker - ingen ende ta.

Hennes internasjonale gjennombrudd var ett faktum. Hun var nå startet på den lange og møysommelige veien, som skulle gi henne status som Verdensartist.

Når Pierra Balto til slutt entret scenen for avslutningsnummeret, i duett med vokalist i Road var suksessen ett faktum.

Dette året hadde man også planlagt ett utendørs boksestevne med Steffen Tangstad. Det måtte imidlertid kanselleres nettopp pga det elendige været.

Midnattsrocken 1987 Tidsrom 11. juli Publikum Ca. 7000 Artister Imperiet, Tomboy, Mari Boine, TNT, Can Can, Kim Larsen

Billett fra 1987.

Den tredje midnattsrocken gikk av stabelen 11. juli. Billettsalget dette året var fantastisk. Ca. 7000 mennesker valfartet til Brennelvneset. Det høye besøkstallet skyldtes nok først og fremst en fantastisk rekke headlinere på bandlista.

For, årets plakat var kanskje en festivalens beste gjennom tidene. Gigantnavn som svenske Imperiet, Tomboy, Mari Boine Persen, TNT, Can Can (Anne Grethe Preus) og Kim Larsen sier sitt.

Klokken er rett før midnatt. Det er par varmegrader, og en kald og innpåsliten nordavind pisker oss i nakken. På scenen kommer Anne-Grethe Preus, Per Vestaby og resten av Can Can. –”Utrolig, men sant”, bryter det ut fra den erfarne frontfiguren.

Nesten 7000 Finnmarkinger har trosset lavtrykk, dårlig klisterføre og sur nordavind. Anne Grethe Preus hadde rett, det var utrolig men sant.

Dette året fikk festivalgeneral Øyvind Finne nasjonal mediadekning, da han inviterte Sovjets ambassadør; Terering – til Lakselv og Midnattsrocken. Midnattsrocken har nå oppnådd en slik posisjon og størrelse, at mediadekningen både før og etter festivalen var betydelig.

Før festivalen kunne vi i lokale media lese; TNT kommer til Lakselv. –”Vi har lovet at vi skal ha det beste av grupper på scenen i Lakselv, og med dette er vi i ferd med å oppfylle dette løftet”…  slo Øyvind Finne fast. Ronny Le Tekrø og Diesel Dahl - var altså på velkjent grunn da de forrige sommer, atter engang var headlinere på Brennelvneset.

NRK Finnmark produserte både direktesendt radio fra Brennelvneset, og leverte TV Innslag for NrK Dagsrevyen og ”Norge Rundt”. Der husker vi kanskje best Mari Boines ytringer – med politiske undertoner - om den sovjetiske ambassadørens nærvær.

At Åge Aleksandersen er Lakselv-venn, og bruker gitarreim produsert i Brennelv av ”Fosse Olav” kjenner nok de fleste til. Men, kanskje ikke alle er klar over at Kim Larsen – som foranledningen ankom i helikopter – også brukte ”Fosse Olavs” gitarreim på storscenen under Midnattsrocken anno 1987 …  

 

Midnattsrocken 1988 Tidsrom 2. - 3. juli Publikum - Artister Wall Of Woodoo (US), Va Bank (RU), Jørn Hoel, Eva Dahlgren, Dance With A Stranger

Forsiden av avisen Ságat 6. juli 1988.

Den fjerde Midnattsrocken gikk av stabelen 2. og 3. juli. Året før høstet Øyvind Finne stor nasjonal oppmerksomhet, da han inviterte Sovjets ambassadør; Terering – til Lakselv og Midnattsrocken.

Finne er ikke mindre freidig, enn at han arrangerer ett nytt ”toppmøte”. Amerikanske ”Wall of Woodoo” og Sovjetiske ”Va Bank” står nemlig på årets plakat. Midt under den Kalde Krigen, på scenen, kun 300 meter fra en NATO flyplass.
 
-”Trolig er dette første gang ett amerikansk og ett sovjetisk band holder friluftskonsert sammen”, kunne Finne fastslå.

Det Moskvabaserte ”Va Bank” ville imidlertid ikke snakke om politikk under pressekonferansen. Men vokalisten ”Sasha” løftet likevel litt på sløret;

-”Det finnes mange offisielle Sovjetiske rockegrupper. Det er grupper som holder seg pent innenfor rammene som myndighetene setter opp. De blir spilt på radio, og de kan leve av musikken. Men de spiller dårlig rock. For å spille god rock må den komme ett sted fra underground, og det gjør vi. Vi er revolusjonære, og det må man være for å spille god rock…”, sa Sasha.

Midnattsrocken anno 1988 hadde flere godbiter på lager. Duett mellom Jørn Hoel og Eva Dahlgren - for eksempel. Dance With a Stranger var også ett av trekkplastrene på den fjerde Midnattsrocken.

Og, nettopp Jørn Hoel var kanskje datidens svar på summen av Julio Iglesias, Robbie Williams og Idol-Kurt – i en å samme person. Ikke ett pikehjerte slo i normal takt når storsjarmøren fra Tromsø entret scenen:
 
Jørn Hoel forlangte all oppmerksomhet. Han fridde til publikum, og fikk ja:
…”Ei hand å holde i” ble fremført på kassegitar og vokal, resten av bandet klappet takten. Og, det gjorde publikum også; -”Få hør hender`n dokkers, Lakselv!”…. ropte han hest, ut til publikum. Tårene strømmet, publikum presset seg mot scenen, og de som stod fremst måtte bæres vekk av vaktene. Avsvimt. Slik var det i 1988.

Men, alt var ikke like enkelt. At været satt kjepper i hjulene for Midnattsrocken viser tydelig kommentaren fra Sagats journalist Hanna Hansen: -”I fjor trøsta vi oss med at dårligere vær enn dette, det kan det ikke bli. Da var det pluss to og nordaust hele natta. I år var trøsta den at det var verre i fjor”…

For, dette skulle vise seg å bli siste gang Øyvind Finne var festivalgeneral. Og, det ville gå 16 lange år før navnet ”Midnattsrock” igjen formelt ble tatt i bruk i Lakselv av konsertarrangører. Midnattsrocken anno 1988 gikk i økonomisk balanse, men tidligere års underskudd gjorde det umulig for arrangøren å drive videre.

…-”Helvete, vi er jo i Finnmark. Vi har hatt 18 varmegrader. Til sammen. På tre år" - Øyvind Finne, festivalgeneral..

Midnattsrocken 1989 Tidsrom - Publikum - Artister Dance With A Stranger, Backstreet Girls, FM i rock

Faksimile fra avisen Ságat 1989.

Midnattssrockens far har trukket inn årene. Denne gang er det ikke Øyvind Finne som røyker cigar på scenekanten. For, 1988 ble definitivt siste gang sosionomen fra Midt-Norge ofret sommerferie, nattesøvn og pengebok, for å gi festivalglade finnmarkinger Årets Opplevelse på halvøyen like øst for Lakselv.

Denne gang er det derimot ildsjelene og lokalpatriotene Oskar Jolma, Gunnar Olsen og Atle Thomassen som sørget for at det lød gitarriff ut Porsangerfjorden.

Lakselv IL og Brennelv Bygdelag stod som felles arrangører, og årets festival hadde en mer forsiktig økonomisk ramme enn tidligere års rockekonserter.

Like fullt, plakaten bestod av trekkplastre som Dance With A Stranger og trash-rock bandet Backstreet Boys.

I tillegg arrangerte man Finnmarksmesterskap i Rock. Totalt 8 band var påmeldt, og tidlig søndags morgen var det klart; Dr. Wessel fra Kirkenes stakk av med hovedpremien på kr. 15 000,- og platekontrakt.

I underkant av tusen betalende festivalpublikummere trakk den aller siste ”Lakselv rocken” i denne epoken. Det var ikke nok for arrangørene. Resten av Finnmark hadde nemlig også fått øynene opp for hvilken folkefest en rockefestival kunne være.

For, dette året kunne man reise både til Hammerfest og ”Salen Rock”, eller Vardø og ”Domen Rock”. Der var det mulig å ppleve fordums storheter som Smokie eller Nazareth. Festivalmarkedet i fylket var definitivt ikke stort nok, til å kunne økonomisk bære tre større arrangementer.

Dermed var det slutt. Ildsjelene hadde sluknet, og Brennelvneset fikk stå urørt. Det ville gå 12 lange år, en halv generasjon, før det igjen skulle lyde gitarriff fra den idylliske halvøyen like utenfor Lakselv.

Midnattsrocken 2001 "Midnattsolfestivalen" Tidsrom 28. - 29. juli Publikum Ca. 900 Artister Big Bang, Midnight Choir, Steinar Albrigtsen, Uro, Bjarte Hjelmeland & Cowbiz, Misvær Skaforening, Split Image, Johns Quijote, Spitfire (RU), J.A.Z, Turdus Musicus, Sorg, Kenneth Weines, Perfect Street Rangers, Thule, Amnesia, Pi, Intrigue

Publikum foran scenen i 2001.

Fem lokale ildsjeler har i nesten to år planlagt å gjenføde det Øyvind Finne skapte på 80 tallet.

Planleggingen er iherdig, detaljert og svært grundig. Man skal gjennomføre en maraton-rock på Brennelvneset med 14 timers non-stop rock n roll. 20 band står på plakaten, både lokale talenter og nasjonale navn som Steinar Albrigtsen, Big Bang og Seven. Også ett russisk rockeband fra St. Petersburg står på scenen innerst ved Porsangerfjorden.

Og alt skulle være over i løpet av ett døgn!

–”Å arrangere en slik festival, er som å utføre verdens lengste forspiel, og ha verdens korteste orgasme” – hevder festivalgeneralen. To års forarbeid, så er alt over i løpet av under ett døgn.

Men, somrene i Finnmark kan derimot være lunefulle, noe man smertelig fikk erfare dette året. De siste førti dagene før festivalportene åpnet, var det ikke blå himmel å skimte, og Vår Herre hadde åpnet sine sluser på vidt gap.
 
Dette var en meget sterk medvirkende årsak til at publikumstallet ikke ble høyt nok for arrangørene, og at man satt igjen med ubehagelige og røde tall i regnskapene.

Episoden som publikum kanskje husker best - var Kai Sombys & Intrigues mikrofon som fløy fra scenekanten, når de fikk kuttet lyden pga en stram kjøreplan. Vi spurte derfor Somby: Har du tilgitt Roar Steingrimsen?  - Hehehe, ja - men det var en spontan reaksjon fra min side. Man gir så mye av seg seg selv under en konsertopptreden, og når lyden ble kuttet så jeg forbannet der og da. Men - Roar Steingrimsen er tilgitt.

Uansett, ildsjelene måtte trekke inn årene etter et stort underskudd. Men, man hadde sådd en optimisme, dannet en ny kunnskap og bevist at Midnattsrocken og 80-tallet kan gjenskapes.

Midnattsrocken 2003 "Festival 71' Nord" Tidsrom 25. - 26. juli Publikum Ca. 1800 Artister TNT, Björn Rosenström, Surferosa, Gåte, Jack, Diaz, Ricochets, Threesome Project Konfransier Kristopher Schau

Plakat fra 2003.

To år er gått siden sist det lød gitarriff fra Brennelvneset. En lokal pubeier med stort antall kreative fibere i kroppen, har bestemt seg for å la festivalsultne få det de ønsker. Også han har visjonen å gjenskape Midnattsrocken, denne gang under tittelen "Festival 71 grader Nord".

-"Det er jo som å arrangere en konsert på pub`en, bare litt større", slår pubeieren selvsikkert fast. Og, det ble jaggu "litt større". Denne gang var også værgudene på lag med arrangørene. Porsanger og Finnmark viste seg fra sin absolutt beste side i ukene før festivalen. Alt lå til rette for en fantastisk, helg badet i midnattssolens og rockens tegn.

Den siste helgen i juli 2003 var Lakselv snudd på hodet. Yrende folkeliv i både sentrum. og ikke minst ute på festivalområdet på Brennelvneset. Tusenvis av mennesker fra fjern og nær samlet seg i Festivalbygda innerst ved Porsangerfjorden.

Alt av tilgjengelige taxier fra hele Midt-Finnmark måtte rekvireres til Lakselv denne helgen, og en rekke ekstrabusser ble satt opp. Alt for å frakte festivalhungrige over Brennelvsletta.

Åtte band spilte over to kvelder, og fordums storheter som TNT fikk mange til å nikke gjenkjennende: -"Dette er jo som i gamle dager, dere har gjenskapt 80-tallet".

Ved siden av TNT, gjorde kanskje Surferosa og Gaate størst innrykk på publikum. I tillegg bestod plakaten av flotte trekkplastre som Diaz, Threesome Project, Riccochets, Bjørn Rosenstrøm og Jack. Når det hele - at på til - ble sydd sammen av en rabiat scenefigur som Kristopher Schau, kunne man ikke annet enn fastslå at musikalsk ansvarlig Morten Pettersen hadde hatt fullt klaff med artistsammensettingen sin.

Men, selv ikke denne gang klarte man å unngå røde tall i regnskapene. Uansett, mye ny kunnskap var ervervet. Man var tidlig klar over at denne kompetansen ikke måtte gå til spille, tvert imot videreutvikles.

Beslutningen om at det skulle bli Midnattsrock også i 2004 var tatt.

  

Midnattsrocken 2004 Tidsrom 22. - 25. juli Publikum Ca. 2500 Artister Mari Boine, Stage Dolls, Postgirobygget, Surferosa, Amulet, Side Brok, Askil Holm, El Caco, Karin Park, John Doe, Popium, Lorraine, Milestone Refinery, HGH, Hangface, Daisy, Ping, Pinionhead

Surferosa på scenen i 2004.

Umiddelbart etter at Festival 71' Nord var over startet man forberedelsene for neste års festival.

Det ble raskt klart at to ulike aktører ønsket å gi folket "brød og sirkus". Initiativtakeren bak Festival 71' Nord, samt. en del av nøkkelpersonene som stod bak gjennomføringene både i 2001 og 2003 hadde søkt kommunen om bruk av festivalområdet. Lokale medier med inspirasjon fra den "tabloide ukepresse" viet "konkurransen om Brennelvneset" betydelig spalteplass.

Initiativtakeren bak Festival 71' Nord trakk det korteste strået, og endel av nøkkelpersonene fra 2001 og 2003 fikk retten til å bruke festivalområdet. I tillegg til disse nevnte nøkkelpersonene kom det også flere til. Midnattsrocken var endelig i medvind og nå var det bare å "gi gass" videre for å bygge opp en solid festival i Finnmark.

Med værstatistikkene i bakhodet, turte arrangørene i 2004 ikke å satse på at den ubekreftede bestillingen til værgudene ble levert. I 2004 valgte en å arrangere konsertene i to enorme telt. Dette var også året da værgudene leverte, og vel så det.

Med Postgirobygget, Stage Dolls, Karin Park, Askil Holm, Mari Boine, Milestone Refinery og Surferosa i temperaturer rundt tropenatt, og med midnattsola hengende over Porsangerfjorden - ble festivalen en publikumssuksess.

 

Midnattsrocken 2005 Tidsrom 21. - 24. juli Publikum Ca. 6200* * Inkl. familieshow Artister Åge Aleksandersen & Sambandet, WigWam, Gåte, Stonegard, Kari Rueslåtte, Hopalong Knut, Rilka, Taliban Airways, Ping, Geggen

Åge Aleksandersen i tett regnvær i 2005.

Lenke til bildegalleri fra Midnattsrocken 2005
 

Midnattsrocken 2006 Tidsrom 20. - 22. juli Publikum Ca. 6300* * Inkl. familieshow Artister Turboneger, Ralph Myerz & The Jack Herren Band, Briskeby, Mira Craig, Maria Mena, Elvira Nikolaisen, Paperboys, Animal Alpha, Enslaved, Henning Kvitnes, Sorg, Ska Patrol, Furia, Sagittarius, Torsch, The Goo Men, Tyven, Elin Kåven, Cyaneed, Chris William, Bøbb-1 og Yogi

Turboneger på scenen i 2006.

Lenke til bildegalleri fra Midnattsrocken 2006

Midnattsrocken 2007 Tidsrom 12. - 14. juli Publikum Ca. 4000 Artister Kamelot (US), Fish (SCO), Dr. Hook feat. Ray Sawyer (US), Askil Holm, Pagans Mind, Seven, Sissy Wish, Intrigue, Ping, The Royalties, Petter Carlsen, Big Balls, Pink Bull, Monicka Hove

Fish under Midnattsrocken i 2007.

Lenke til bildegalleri fra Midnattsrocken 2007

Midnattsrocken 2008 Tidsrom 10. - 13. juli Publikum Ca. 5500 Artister Europe (SE), Kurt Nilsen, Superfamily, Elvira Nikolaisen, The Disciplines, Animal Alpha, Howl, Heroes & Zeros, Cyaneed, KM Myrland, Rolffa feat. Duolva Duottar, Seven Doors Hotel, Damage Inc., Rammsund

De svenske rockeheltene i Europe besøkte Midnattsrocken i 2008.

Lenke til bildegalleri fra Midnattsrocken 2008


Midnattsrocken takker bidragsytere til historien bak Midnattsrocken.

2004

-”Å arrangere utefestival i Finnmark, er like risikofylt som å ha ubeskyttet sex på Reperbahn” … Fred Persen i Midnattsrocken…

-”Den høye musikken fra rockefestivalen gjør at jeg mister nattesøvnen”…  kommunestyre representant Almar Paulsen (SV), Brennelvværing, og nabo av festivalområdet…

-”Prøv heller å arrangere en rockefestival. Det er en sikker oppskrift på hvordan man skal miste nattesøvnen”… Fred Persen i Midnattsrocken…

Umiddelbart etter at Festival 71 Grader Nord er over, Brennelvneset er ryddet og stillheten atter har senket seg over Lakselv – starter man forberedelsene for neste års festival.

Det blir raskt klart, at to ulike aktører ønsker å gi folket ”brød og sirkus”. Initiativtageren bak Festival 71 Grader Nord, samt en del av nøkkelpersonene som stod bak gjennomføringene i både 2001 og 2003 har søkt kommunen om festivalområdet. Lokale medier med inspirasjon fra Den Tabloide Ukepressen vier ”konkurransen om Brennelvneset” betydelig spalteplass.

Uansett, selskapet Midnattsrocken DA blir stiftet, med Lisbeth Walle Slåttedal som styrmann og los. På dekk har hun matrosene Jann Olsen, Steinar Johansen, Bjørn-Arne Johansen og Fred Persen – som ganske raskt blir erstattet av Roger Albrigtsen. Også den sympatiske bookingguruen fra Alta; Morten Pettersen har mønstret om bord. At Hr. Pettersen har både kompetanse, teft og kontroll på den musikalske kompassnåla, beviste han med tydelighet i 2003.

Etter hvert begynner plakaten å ta form, og vi kan se en kunstnerisk spennvidde som har tatt hensyn til de fleste forhold. Vi nikker gjenkjennende til gode gamle travere som Postgirobygget, og ikke minst Stage Dolls. Nye up-and-coming norske band, som Karin Park og Askil Holm, vitner om god oversikt. Musikalske høydepunkter som Mari Boine og Milestone Refinery, frister. Lokale helter i form av Ping og Pinionhead. Og - en Da Capo - i regi av fjorårets kanskje største suksess; Surferosa. Dette lover bra. –Festival Midnattsrocken 2004 skal være starten på fortsettelsen, for fenomenet fra 80 tallet, sier arrangørene.

At Thorstein Flakne og Stage Dolls har stått på storscenen på Brennelvneset for nøyaktig 18 år siden, viser hvilken stayerevne det bor – i både trønderrockerne - ildsjelene bak Midnattsrocken. Men, dette blir ikke noe eldretreff!

For, inne på festivalområdet skal hele 19 band gi gass - fordelt på 2 scener - og i over 2 dager. I tillegg har arrangørene en gratisscene på selve festivalcampen, der både lokale helter og andre sårt tiltrengte kan utagere sine musiserende behov. 30 band totalt, hevder arrangørene. Det lyder for godt til å være sant.

-”Å arrangere utefestival i Finnmark, er like risikofylt som å ha ubeskyttet sex på Reperbahn” ble det sleivete sagt fra festivalhold tidligere i vinter. Værgudene er altså ett av trusselbildene man frykter mest. Dette har Midnattsrocken tatt en konsekvens av, og lover nærmest å bygge tak over Brennelvneset.

Så får vi håpe at lykken står den kjekke bi, og at rockeskuta kan seile trygt ut Porsangerfjorden, og i smult økonomisk farvann søndag 25. juli. En pengemessig grunnstøtning vil i verste fall bety en permanent slagside med dertil forlis.

Det vil kunne bety slutten på begynnelsen, for fenomenet Øyvind Finne skapte for nøyaktig 20 år siden.


2003 (Festival 71 Grader Nord)

-"Det er jo som å arrangere en konsert på pub`en, bare litt større", Roger Ottesen – Festival 71 Grader Nord & Den Siste Rein AS

To år er gått siden sist det lød gitarriff fra Brennelvneset. En lokal pubeier med stort antall kreative fibere i kroppen, har bestemt seg for å la festivalsultne få det de ønsker. Også han har visjonen å gjenskape Midnattsrocken.

-"Det er jo som å arrangere en konsert på pub`en, bare litt større", slår Roger Ottesen selvsikkert fast. Og, det ble jaggu "litt større". Denne gang var også værgudene på lag med arrangørene. Porsanger og Finnmark viste seg fra sin absolutt beste side i ukene før festivalen. Alt lå til rette for en fantastisk, helg badet i midnattssolens og rockens tegn.

Den siste helgen i juli 2003 var Lakselv snudd på hodet. Yrende folkeliv i både sentrum. og ikke minst ute på festivalområdet på Brennelvneset. Tusenvis av mennesker fra fjern og nær samlet seg i Festivalbygda innerst ved Porsangerfjorden.

Alt av tilgjengelige taxier fra hele Midt-Finnmark måtte rekvireres til Lakselv denne helgen, og en rekke ekstrabusser ble satt opp. Alt for å frakte festivalhungrige over Brennelvsletta.

Åtte band spilte over to kvelder, og fordums storheter som TNT fikk mange til å nikke gjenkjennende: -"Dette er jo som i gamle dager, dere har gjenskapt 80-tallet".

Ved siden av TNT, gjorde kanskje Surferosa og Gaate størst innrykk på publikum. I tillegg bestod plakaten av flotte trekkplastre som Diaz, Threesome Project, Riccochets, Bjørn Rosenstrøm og Jack. Når det hele - at på til - ble sydd sammen av en rabiat scenefigur som Kristopher Schau, kunne man ikke annet enn fastslå at musikalsk ansvarlig Morten Pettersen hadde hatt fullt klaff med artistsammensettingen sin.

Men, selv ikke denne gang klarte man å unngå røde tall i regnskapene. Uansett, mye ny kunnskap var ervervet. Man var tidlig klar over at denne kompetansen ikke måtte gå til spille, tvert imot videreutvikles.

Beslutningen om at det skulle bli Midnattsrock også i 2004 var tatt.


2001 (Midnattssolfestivalen)

–”Å arrangere en slik festival, er som å utføre verdens lengste forspiel, og ha verdens korteste orgasme”, Victor Gamst – Festivalgeneral i Midnattssolfestivalen

Fem lokale ildsjeler har i nesten to år planlagt å gjenføde det Øyvind Finne skapte på 80 tallet.

Planleggingen er iherdig, detaljert og svært grundig. Man skal gjennomføre en maraton-rock på Brennelvneset med 14 timers non-stop rock n roll. 20 band står på plakaten, både lokale talenter og nasjonale navn som Steinar Albrigtsen, Big Bang og Seven. Også ett russisk rockeband fra St. Petersburg står på scenen innerst ved Porsangerfjorden.

Og alt skulle være over i løpet av ett døgn!

–”Å arrangere en slik festival, er som å utføre verdens lengste forspiel, og ha verdens korteste orgasme” – hevder festivalgeneralen. To års forarbeid, så er alt over i løpet av under ett døgn.

Men, somrene i Finnmark kan derimot være lunefulle, noe man smertelig fikk erfare dette året. De siste førti dagene før festivalportene åpnet, var det ikke blå himmel å skimte, og Vår Herre hadde åpnet sine sluser på vidt gap.
 
Dette var en meget sterk medvirkende årsak til at publikumstallet ikke ble høyt nok for arrangørene, og at man satt igjen med ubehagelige og røde tall i regnskapene.

Episoden som publikum kanskje husker best - var Kai Sombys & Intrigues mikrofon som fløy fra scenekanten, når de fikk kuttet lyden pga en stram kjøreplan. Vi spurte derfor Somby: Har du tilgitt Roar Steingrimsen?
- hehehe, ja - men det var en spontan reaksjon fra min side. Man gir så mye av seg seg selv under en konsertopptreden, og når lyden ble kuttet så jeg forbannet der og da. Men - Roar Steingrimsen er tilgitt.

Uansett, festivalgeneral Victor Gamst og sine arrangørkollegaer Svein Sjøveian, Morten Ruud, Alf Masternes og Steinar Johansen måtte trekke inn årene. Men, man hadde sådd en optimisme, dannet en ny kunnskap og bevist at Midnattsrocken og 80-tallet kan gjenskapes.


1989 (Finnmarksmesterskap i rock)

Midnattssrockens far har trukket inn årene. Denne gang er det ikke Øyvind Finne som røyker cigar på scenekanten. For, 1988 ble definitivt siste gang sosionomen fra Midt-Norge ofret sommerferie, nattesøvn og pengebok, for å gi festivalglade finnmarkinger Årets Opplevelse på halvøyen like øst for Lakselv.

Denne gang er det derimot ildsjelene og lokalpatriotene Oskar Jolma, Gunnar Olsen og Atle Thomassen som sørget for at det lød gitarriff ut Porsangerfjorden.

Lakselv IL og Brennelv Bygdelag stod som felles arrangører, og årets festival hadde en mer forsiktig økonomisk ramme enn tidligere års rockekonserter.

Like fullt, plakaten bestod av trekkplastre som Dance With A Stranger og trash-rock bandet Backstreet Boys.

I tillegg arrangerte man Finnmarksmesterskap i Rock. Totalt 8 band var påmeldt, og tidlig søndags morgen var det klart; Dr. Wessel fra Kirkenes stakk av med hovedpremien på kr. 15 000,- og platekontrakt.

I underkant av tusen betalende festivalpublikummere trakk den aller siste ”Lakselv rocken” i denne epoken. Det var ikke nok for arrangørene. Resten av Finnmark hadde nemlig også fått øynene opp for hvilken folkefest en rockefestival kunne være.

For, dette året kunne man reise både til Hammerfest og ”Salen Rock”, eller Vardø og ”Domen Rock”. Der var det mulig å ppleve fordums storheter som Smokie eller Nazareth. Festivalmarkedet i fylket var definitivt ikke stort nok, til å kunne økonomisk bære tre større arrangementer.

Dermed var det slutt. Ildsjelene hadde sluknet, og Brennelvneset fikk stå urørt. Det ville gå 12 lange år, en halv generasjon, før det igjen skulle lyde gitarriff fra den idylliske halvøyen like utenfor Lakselv.


1988

…-”Helvete, vi er jo i Finnmark. Vi har hatt 18 varmegrader. Til sammen. På tre år”…. Øyvind Finne – festivalgeneral..

-”I fjor trøsta vi oss med at dårligere vær enn dette, det kan det ikke bli. Da var det pluss to og nordaust hele natta. I år var trøsta den, at det var verre i fjor”… Hanna Hansen – journalist…

Den fjerde Midnattsrocken gikk av stabelen 2. og 3. juli. Året før høstet Øyvind Finne stor nasjonal oppmerksomhet, da han inviterte Sovjets ambassadør; Terering – til Lakselv og Midnattsrocken.

Finne er ikke mindre freidig, enn at han arrangerer ett nytt ”toppmøte”. Amerikanske ”Wall of Woodoo” og Sovjetiske ”Va Bank” står nemlig på årets plakat. Midt under den Kalde Krigen, på scenen, kun 300 meter fra en NATO flyplass.
 
-”Trolig er dette første gang ett amerikansk og ett sovjetisk band holder friluftskonsert sammen”, kunne Finne fastslå.

Det Moskvabaserte ”Va Bank” ville imidlertid ikke snakke om politikk under pressekonferansen. Men vokalisten ”Sasha” løftet likevel litt på sløret;

-”Det finnes mange offisielle Sovjetiske rockegrupper. Det er grupper som holder seg pent innenfor rammene som myndighetene setter opp. De blir spilt på radio, og de kan leve av musikken. Men de spiller dårlig rock. For å spille god rock må den komme ett sted fra underground, og det gjør vi. Vi er revolusjonære, og det må man være for å spille god rock…”, sa Sasha.

Midnattsrocken anno 1988 hadde flere godbiter på lager. Duett mellom Jørn Hoel og Eva Dahlgren - for eksempel. Dance With a Stranger var også ett av trekkplastrene på den fjerde Midnattsrocken.

Og, nettopp Jørn Hoel var kanskje datidens svar på summen av Julio Iglesias, Robbie Williams og Idol-Kurt – i en å samme person. Ikke ett pikehjerte slo i normal takt når storsjarmøren fra Tromsø entret scenen:
 
Jørn Hoel forlangte all oppmerksomhet. Han fridde til publikum, og fikk ja:
…”Ei hand å holde i” ble fremført på kassegitar og vokal, resten av bandet klappet takten. Og, det gjorde publikum også;
-”Få hør hender`n dokkers, Lakselv!”…. ropte han hest, ut til publikum. Tårene strømmet, publikum presset seg mot scenen, og de som stod fremst måtte bæres vekk av vaktene. Avsvimt. Slik var det i 1988.

Men, alt var ikke like enkelt. At været satt kjepper i hjulene for Midnattsrocken viser tydelig kommentaren fra Sagats journalist Hanna Hansen:
-”I fjor trøsta vi oss med at dårligere vær enn dette, det kan det ikke bli. Da var det pluss to og nordaust hele natta. I år var trøsta den at det var verre i fjor”…

For, dette skulle vise seg å bli siste gang Øyvind Finne var festivalgeneral. Og, det ville gå 16 lange år før navnet ”Midnattsrock” igjen formelt ble tatt i bruk i Lakselv av konsertarrangører. Midnattsrocken anno 1988 gikk i økonomisk balanse, men tidligere års underskudd gjorde det umulig for arrangøren å drive videre.

…-”Helvete, vi er jo i Finnmark. Vi har hatt 18 varmegrader. Til sammen. På tre år”…. Øyvind Finne – festivalgeneral..


1987

TNT kommer til Lakselv. –”Vi har lovet at vi skal ha det beste av grupper på scenen i Lakselv, og med dette er vi i ferd med å oppfylle dette løftet”…  Øyvind Finne, festivalgeneral

Den tredje midnattsrocken gikk av stabelen 11. juli. Billettsalget dette året var fantastisk. Mellom 6-7000 mennesker valfartet til Brennelvneset. Det høye besøkstallet skyldtes nok først og fremst en fantastisk rekke headlinere på bandlista.

For, årets plakat var kanskje en festivalens beste gjennom tidene. Gigantnavn som svenske Imperiet, Tomboy, Mari Boine Persen, TNT, Can Can (Anne Grethe Preus) og Kim Larsen sier sitt.

Klokken er rett før midnatt. Det er par varmegrader, og en kald og innpåsliten nordavind pisker oss i nakken. På scenen kommer Anne-Grethe Preus, Per Vestaby og resten av Can Can. –”Utrolig, men sant”, bryter det ut fra den erfarne frontfiguren.

Nesten 7000 Finnmarkinger har trosset lavtrykk, dårlig klisterføre og sur nordavind. Anne Grethe Preus hadde rett, det var utrolig men sant.

Dette året fikk festivalgeneral Øyvind Finne nasjonal mediadekning, da han inviterte Sovjets ambassadør; Terering – til Lakselv og Midnattsrocken. Midnattsrocken har nå oppnådd en slik posisjon og størrelse, at mediadekningen både før og etter festivalen var betydelig.

Før festivalen kunne vi i lokale media lese; TNT kommer til Lakselv. –”Vi har lovet at vi skal ha det beste av grupper på scenen i Lakselv, og med dette er vi i ferd med å oppfylle dette løftet”…  slo Øyvind Finne fast. Torny Harnell, Ronny Le Tekrø og Diesel Dahl - var altså på velkjent grunn da de forrige sommer, atter engang var headlinere på Brennelvneset.

NRK Finnmark produserte både direktesendt radio fra Brennelvneset, og leverte TV Innslag for NrK Dagsrevyen og ”Norge Rundt”. Der husker vi kanskje best Mari Boines ytringer – med politiske undertoner - om den sovjetiske ambassadørens nærvær.

At Åge Aleksandersen er Lakselv-venn, og bruker gitarreim produsert i Brennelv av ”Fosse Olav” kjenner nok de fleste til. Men, kanskje ikke alle er klar over at Kim Larsen – som foranledningen ankom i helikopter – også brukte ”Fosse Olavs” gitarreim på storscenen under Midnattsrocken anno 1987 … 


1986

-”Vi er kommet for å høre musikk og ha det gøy. Været gir vi oss en god dag i”, var beskjeden fra publikum.

-”Æ ælsk å spill i Lakselv”, Terje Tysland

Lørdag 12. juli er datoen alle festivalsugne har merket i kalenderen. Stage Dolls, TNT og Terje Tysland står nemlig på plakaten for 1986-utgaven av Midnattsrocken. Alt er duket for årets store konsertopplevelse i Finnmark.

Og, under forhold som grenset til grisete vintervær trakk Midnattsrocken 6000 festivalfrelste til Brennelvneset.
-”Vi er kommet for å høre musikk og ha det gøy. Været gir vi oss en god dag i”, var beskjeden fra publikum.

Midnattsrocken har alltid hatt plass til nord-norske band. Dette året kunne vi bl.a. oppleve Pierra Balto, Black Widow, Grax, Thule, Geggen & The Crew, Road, Babij Jar, Ny Gate og Cat Fever.

At Midnattsrocken fungerte nettopp som ett musikalsk utstillingsvindu, fikk man med tydelighet bekreftet i 1986.

Mari Boine Persen var nemlig en av artistene på årets Roskildefestival. Og, ingen norsk artist hadde frem til da fått en bedre mottagelse, og større publikums-respons, på Europas største musikkfestival. Etter konserten ville trampeklappen - fra ti-tusenvis av mennesker - ingen ende ta.

Hennes internasjonale gjennombrudd var ett faktum. Hun var nå startet på den lange og møysommelige veien, som skulle gi henne status som Verdensartist.

Når Pierra Balto til slutt entret scenen for avslutningsnummeret, i duett med vokalist i Road var suksessen ett faktum.

Dette året hadde man også planlagt ett utendørs boksestevne med Steffen Tangstad. Det måtte imidlertid kanselleres nettopp pga det elendige været.


1985

Festen er ikke over før på den tiden av døgnet Samvirkelaget åpner. Hundrevis av telt, soveposer, og tomgods for femsifrede beløp, vitner om at Midnattsrocken 1985 har vært en folkefest.

Lørdag 13. juli var datoen for Midnattsrocken anno 1985.

Åge Aleksandersen, Bjørn Afzelius, Christ Candy, Helter Skelter, Wannskræk (senere kjent som Dum Dum Boys), Mari Boine Persen og Moment 82 var blant trekkplastrene på 1985 årgangen.

Midnattsrocken har allerede fått status som nord-norges største musikkfestival, og alt ligger til rette for en fantastisk festivalhelg i Lakselv.

Episoden som mange sikkert husker, var øyeblikket da Bjørn Afzelius entret scenen. Det første han gjør er å ta frem kameraet sitt.  5 500 publikummere blir festet til den joviale svenskens film, mens de bades i midnattssolens lys, med Porsangerfjorden som postkort-bakgrunn. Dermed kan Afzelius ta frem kassegitaren, og konserten kan starte.

Det absolutte høydepunktet var nok likevel duetten mellom Åge Aleksandersen og Bjørn Afzelius. Akkompagnert av tusenvis av hender i skarp kontrast til midnattssola. Settingen gjorde ett stort inntrykk, både på oss, og på artistene.
 
Den folkekjære trønderen var for øvrig inne direkte via telefon på Nrk TV i løpet av natten, med rapport fra verdens nordligste utendørs musikkfestival.

Festen er ikke over før på den tiden av døgnet Samvirkelaget åpner. Hundrevis av telt, soveposer, og tomgods for femsifrede beløp, vitner om at Midnattsrocken 1985 har vært en folkefest.


1984

-”Det er langt igjen til Royal Albert Hall”… Åge Aleksandersen og Terje Tysland bæres frem av 4 500 ekstatiske publikummere…

Midnattsrocken er født. Med Lakselv Bokseklubb som fødselshjelper, og Øyvind Finne som festivalgeneral.

Historiens første rockefestival på Brennelvneset har Åge Aleksandersen & Sambandet og Terje Tysland som headlinere.

Plakaten består i tillegg av band som; The Game, Mari Boine Persen & Blizzard, Piera Balto, Freezy and the total illution, lokale PTF Junior, med flere…

1984 utgavens høydepunkt var utvilsomt duetten mellom Åge Aleksandersen og Terje Tysland. For første gang på seks år står de sammen på scenen, og avslutningsnummeret; -”Det er langt igjen til Royal Albert Hall”… får publikum til å gå bananas. Tiden fra Prudence er tydeligvis en viktig musikalsk epoke for historiens første Midnattsrock-publikum. Og, i bakgrunnen daler fire fallskjermhoppere ned fra himmelen.

For, 4 500 publikummere er fullstendig i ekstase. De presser seg helt inntil sperringene foran scenen, mens de taktfast roper; Åge!! Åge!! Åge!! Noe slikt har aldri Finnmark sett. Og, Finnmarkingene har heller aldri før, fått oppleve en slik folkefest.

Listen en satt, Midnattsrocken som fenomen er oppstått - resten er historie….