MIDNATTSROCKEN
ÅR FOR ÅR
1984
Midnattsrockens plakat fra 1984 sammen med en faksimile fra avisen Ságat.
Tidsrom: 28. juli 1984
Besøkende: 4500
Artister/band: Åge Aleksandersen & Sambandet, Terje Tysland, Mari Boine & Blizzard, The Game, Piera Balto, Freezy and the Total Illution, PTF Junior
Midnattsrocken er født. Med Lakselv Bokseklubb som fødselshjelper, og Øyvind Finne som festivalgeneral.
Historiens første rockefestival på Brennelvneset har Åge Aleksandersen & Sambandet og Terje Tysland som headlinere.
1984 utgavens høydepunkt var utvilsomt duetten mellom Åge Aleksandersen og Terje Tysland. For første gang på seks år står de sammen på scenen, og avslutningsnummeret; -”Det er langt igjen til Royal Albert Hall”… får publikum til å gå bananas. Tiden fra Prudence er tydeligvis en viktig musikalsk epoke for historiens første Midnattsrock-publikum. Og, i bakgrunnen daler fire fallskjermhoppere ned fra himmelen.
For, 4 500 publikummere er fullstendig i ekstase. De presser seg helt inntil sperringene foran scenen, mens de taktfast roper; Åge!! Åge!! Åge!! Noe slikt har aldri Finnmark sett. Og, Finnmarkingene har heller aldri før, fått oppleve en slik folkefest.
Listen er satt, Midnattsrocken som fenomen er oppstått.
1985
Midnattsrocken 1985 på Brennelvneset.
Tidsrom: 13. juli 1985
Besøkende: 5500
Artister/band: Åge Aleksandersen, Björn Afzelius, Christ Candy, Helter Skelter, Wannskræk*, Mari Boine, Moment 82
* Senere kjent som DumDum Boys
Midnattsrocken har allerede fått status som nord-norges største musikkfestival, og alt ligger til rette for en fantastisk festivalhelg i Lakselv.Episoden som mange sikkert husker, var øyeblikket da Bjørn Afzelius entret scenen. Det første han gjør er å ta frem kameraet sitt. 5 500 publikummere blir festet til den joviale svenskens film, mens de bades i midnattssolens lys, med Porsangerfjorden som postkort-bakgrunn. Dermed kan Afzelius ta frem kassegitaren, og konserten kan starte.Det absolutte høydepunktet var nok likevel duetten mellom Åge Aleksandersen og Bjørn Afzelius. Akkompagnert av tusenvis av hender i skarp kontrast til midnattssola. Settingen gjorde ett stort inntrykk, både på oss, og på artistene.Den folkekjære trønderen var for øvrig inne direkte via telefon på Nrk TV i løpet av natten, med rapport fra verdens nordligste utendørs musikkfestival.Festen er ikke over før på den tiden av døgnet Samvirkelaget åpner. Hundrevis av telt, soveposer, og tomgods for femsifrede beløp, vitner om at Midnattsrocken 1985 har vært en folkefest.
1986
Faksimiler fra avisen Ságat etter Midnattsrocken anno 1986.
Tidsrom: 12. juli 1986
Besøkende: 6000
Artister/band: Stage Dolls, TNT, Terje Tysland, Piera Balto, Black Widow, Grax, Thule, Geggen & The Crew, Road, Babij Jar, Ny Gate, Cat Fever
Lørdag 12. juli er datoen alle festivalsugne har merket i kalenderen. Stage Dolls, TNT og Terje Tysland står nemlig på plakaten for 1986-utgaven av Midnattsrocken. Alt er duket for årets store konsertopplevelse i Finnmark.Og, under forhold som grenset til grisete vintervær trakk Midnattsrocken 6000 festivalfrelste til Brennelvneset.
-”Vi er kommet for å høre musikk og ha det gøy. Været gir vi oss en god dag i”, var beskjeden fra publikum.At Midnattsrocken fungerte nettopp som ett musikalsk utstillingsvindu, fikk man med tydelighet bekreftet i 1986.Mari Boine Persen var nemlig en av artistene på årets Roskildefestival. Og, ingen norsk artist hadde frem til da fått en bedre mottagelse, og større publikums-respons, på Europas største musikkfestival. Etter konserten ville trampeklappen – fra ti-tusenvis av mennesker – ingen ende ta.Hennes internasjonale gjennombrudd var ett faktum. Hun var nå startet på den lange og møysommelige veien, som skulle gi henne status som Verdensartist.Når Pierra Balto til slutt entret scenen for avslutningsnummeret, i duett med vokalist i Road var suksessen ett faktum.Dette året hadde man også planlagt ett utendørs boksestevne med Steffen Tangstad. Det måtte imidlertid kanselleres nettopp pga det elendige været.En liten kurios historie har også dukket opp fra Midnattsrocken anno 1986: Selv om Kåre Willoch har annonsert at nu går alt så meget bedre, og landet er i ferd med å liberaliseres, så er ikke slike effekter slått ut i fullt monn i Lakselv. Festivalhovedstaden i Finnmark mangler Det Kongelige Norske Vinmonopol. Dette har lagt grunnlaget en utstrakt hjemmeproduksjon. En av stedets glade gutter har hørt på Egon Olsen og brukt våren godt. Alt er taimet og tilrettelagt. I slutten av juni drar man ned på Brennelvneset og graver ned en 20 liters ”lerke” med tilkoplet slange som stikker diskret opp av lynga. Så kan man ligge og slappe av og ta en apertiff mens man hører på Tysland er tanken. Alt vel så langt, omsider skriver man lørdag 12. juli og den unge herren er på vei til festivalområdet. I lomma har han et par Camilla Collett til billetten, og et skattekart. Vel innenfor perleporten innser festivaldeltageren at kart og terreng plutselig ikke stemmer. Arrangørene har plassert en dass nøyaktig der slangen skal stikke opp av lynga. Hva han stemte ved neste valg vites ikke, men Lakselv fikk omsider Pol.
1987
Billetter og klistremerke fra Midnattsrocken 1987.
Tidsrom: 11. juli 1987
Besøkende: 7000
Artister/band: Imperiet (SE), Tomboy, Mari Boine, TNT, Can Can, Kim Larsen (DK)
Den tredje midnattsrocken gikk av stabelen 11. juli. Billettsalget dette året var fantastisk. Ca. 7000 mennesker valfartet til Brennelvneset. Det høye besøkstallet skyldtes nok først og fremst en fantastisk rekke headlinere på bandlista.For, årets plakat var kanskje en festivalens beste gjennom tidene. Gigantnavn som svenske Imperiet, Tomboy, Mari Boine Persen, TNT, Can Can (Anne Grethe Preus) og Kim Larsen sier sitt.Klokken er rett før midnatt. Det er par varmegrader, og en kald og innpåsliten nordavind pisker oss i nakken. På scenen kommer Anne-Grethe Preus, Per Vestaby og resten av Can Can. –”Utrolig, men sant”, bryter det ut fra den erfarne frontfiguren.Nesten 7000 Finnmarkinger har trosset lavtrykk, dårlig klisterføre og sur nordavind. Anne Grethe Preus hadde rett, det var utrolig men sant.Den enorme publikumstilstrømningen gjorde ulike utslag. En Lakselv-kvinne skulle på Midnattsrocken og nærmet seg portene et par timer før det braket løs. Her møter hun naturlig nok kjenninger og blir stående i en hyggelig passiar. I mellomtiden kommer det mer folk, og de tror Lakselv-kvinnen er vakt og betaler henne inngangspenger før de passerer slusene inn til festivalen. Kvinnen blir stående ved porten i nærmere en time før de første vaktstyrkene ankommer, da har hun en Porsangerkoffert (Samvirkepose) full av nærmere 100.000 kroner hun avleverer arrangørene, før hun selv betaler billett og går inn på festivalområdet.Dette året fikk festivalgeneral Øyvind Finne nasjonal mediadekning, da han inviterte Sovjets ambassadør; Terering – til Lakselv og Midnattsrocken. Midnattsrocken har nå oppnådd en slik posisjon og størrelse, at mediadekningen både før og etter festivalen var betydelig.Før festivalen kunne vi i lokale media lese; TNT kommer til Lakselv. –”Vi har lovet at vi skal ha det beste av grupper på scenen i Lakselv, og med dette er vi i ferd med å oppfylle dette løftet”… slo Øyvind Finne fast. Ronny Le Tekrø og Diesel Dahl – var altså på velkjent grunn da de forrige sommer, atter engang var headlinere på Brennelvneset.NRK Finnmark produserte både direktesendt radio fra Brennelvneset, og leverte TV Innslag for NrK Dagsrevyen og ”Norge Rundt”. Der husker vi kanskje best Mari Boines ytringer – med politiske undertoner – om den sovjetiske ambassadørens nærvær.At Åge Aleksandersen er Lakselv-venn, og bruker gitarreim produsert i Brennelv av ”Fosse Olav” kjenner nok de fleste til. Men, kanskje ikke alle er klar over at Kim Larsen – som foranledningen ankom i helikopter – også brukte ”Fosse Olavs” gitarreim på storscenen under Midnattsrocken anno 1987 …
1988
Faksimile fra avisa Ságat.
Tidsrom: 2. – 3. juli 1988
Besøkende: Ukjent
Artister/band: Wall Of Woodoo (US), Va Bank (RU), Jørn Hoel, Eva Dahlgren, Dance With A Stranger
Den fjerde Midnattsrocken gikk av stabelen 2. og 3. juli. Året før høstet Øyvind Finne stor nasjonal oppmerksomhet, da han inviterte Sovjets ambassadør; Terering – til Lakselv og Midnattsrocken.Finne er ikke mindre freidig, enn at han arrangerer ett nytt ”toppmøte”. Amerikanske ”Wall of Woodoo” og Sovjetiske ”Va Bank” står nemlig på årets plakat. Midt under den Kalde Krigen, på scenen, kun 300 meter fra en NATO flyplass.-”Trolig er dette første gang ett amerikansk og ett sovjetisk band holder friluftskonsert sammen”, kunne Finne fastslå.Det Moskvabaserte ”Va Bank” ville imidlertid ikke snakke om politikk under pressekonferansen. Men vokalisten ”Sasha” løftet likevel litt på sløret;-”Det finnes mange offisielle Sovjetiske rockegrupper. Det er grupper som holder seg pent innenfor rammene som myndighetene setter opp. De blir spilt på radio, og de kan leve av musikken. Men de spiller dårlig rock. For å spille god rock må den komme ett sted fra underground, og det gjør vi. Vi er revolusjonære, og det må man være for å spille god rock…”, sa Sasha.Midnattsrocken anno 1988 hadde flere godbiter på lager. Duett mellom Jørn Hoel og Eva Dahlgren – for eksempel. Dance With a Stranger var også ett av trekkplastrene på den fjerde Midnattsrocken.Og, nettopp Jørn Hoel var kanskje datidens svar på summen av Julio Iglesias, Robbie Williams og Idol-Kurt – i en å samme person. Ikke ett pikehjerte slo i normal takt når storsjarmøren fra Tromsø entret scenen:Jørn Hoel forlangte all oppmerksomhet. Han fridde til publikum, og fikk ja:
…”Ei hand å holde i” ble fremført på kassegitar og vokal, resten av bandet klappet takten. Og, det gjorde publikum også; -”Få hør hender`n dokkers, Lakselv!”…. ropte han hest, ut til publikum. Tårene strømmet, publikum presset seg mot scenen, og de som stod fremst måtte bæres vekk av vaktene. Avsvimt. Slik var det i 1988.Men, alt var ikke like enkelt. At været satt kjepper i hjulene for Midnattsrocken viser tydelig kommentaren fra Sagats journalist Hanna Hansen: -”I fjor trøsta vi oss med at dårligere vær enn dette, det kan det ikke bli. Da var det pluss to og nordaust hele natta. I år var trøsta den at det var verre i fjor”…For, dette skulle vise seg å bli siste gang Øyvind Finne var festivalgeneral. Og, det ville gå 16 lange år før navnet ”Midnattsrock” igjen formelt ble tatt i bruk i Lakselv av konsertarrangører. Midnattsrocken anno 1988 gikk i økonomisk balanse, men tidligere års underskudd gjorde det umulig for arrangøren å drive videre.…-”Helvete, vi er jo i Finnmark. Vi har hatt 18 varmegrader. Til sammen. På tre år» – Øyvind Finne, festivalgeneral..
1989
Faksimile fra avisa Ságat.
Tidsrom: Ukjent
Besøkende: Ukjent
Artister/band: Dance With A Stranger, Backstreet Girls, FM i rock
Midnattssrockens far har trukket inn årene. Denne gang er det ikke Øyvind Finne som røyker cigar på scenekanten. For, 1988 ble definitivt siste gang sosionomen fra Midt-Norge ofret sommerferie, nattesøvn og pengebok, for å gi festivalglade finnmarkinger Årets Opplevelse på halvøyen like øst for Lakselv.Denne gang er det derimot ildsjelene og lokalpatriotene Oskar Jolma, Gunnar Olsen og Atle Thomassen som sørget for at det lød gitarriff ut Porsangerfjorden.Lakselv IL og Brennelv Bygdelag stod som felles arrangører, og årets festival hadde en mer forsiktig økonomisk ramme enn tidligere års rockekonserter.Like fullt, plakaten bestod av trekkplastre som Dance With A Stranger og trash-rock bandet Backstreet Girls.I tillegg arrangerte man Finnmarksmesterskap i Rock. Totalt 8 band var påmeldt, og tidlig søndags morgen var det klart; Dr. Wessel fra Kirkenes stakk av med hovedpremien på kr. 15 000,- og platekontrakt.I underkant av tusen betalende festivalpublikummere trakk den aller siste ”Lakselv rocken” i denne epoken. Det var ikke nok for arrangørene. Resten av Finnmark hadde nemlig også fått øynene opp for hvilken folkefest en rockefestival kunne være.For, dette året kunne man reise både til Hammerfest og ”Salen Rock”, eller Vardø og ”Domen Rock”. Der var det mulig å ppleve fordums storheter som Smokie eller Nazareth. Festivalmarkedet i fylket var definitivt ikke stort nok, til å kunne økonomisk bære tre større arrangementer.Dermed var det slutt. Ildsjelene hadde sluknet, og Brennelvneset fikk stå urørt. Det ville gå 12 lange år, en halv generasjon, før det igjen skulle lyde gitarriff fra den idylliske halvøyen like utenfor Lakselv.
2001
Modige sjeler startet igjen Midnattsrocken i 2001.
Tidsrom: 28. – 29. juli 2001
Besøkende: 900
Artister/band: Big Bang, Midnight Choir, Steinar Albrigtsen, Uro, Bjarte Hjelmeland & Cowbiz, Misvær Skaforening, Split Image, Johns Quijote, Spitfire (RU), J.A.Z, Turdus Musicus, Sorg, Kenneth Weines, Perfect Street Rangers, Thule, Amnesia, Pi, Intrigue
Se plakaten for Midnattsrocken 2001
Fem lokale ildsjeler har i nesten to år planlagt å gjenføde det Øyvind Finne skapte på 80 tallet.Planleggingen er iherdig, detaljert og svært grundig. Man skal gjennomføre en maraton-rock på Brennelvneset med 14 timers non-stop rock n roll. 20 band står på plakaten, både lokale talenter og nasjonale navn som Steinar Albrigtsen, Big Bang og Seven. Også ett russisk rockeband fra St. Petersburg står på scenen innerst ved Porsangerfjorden.Og alt skulle være over i løpet av ett døgn!–”Å arrangere en slik festival, er som å utføre verdens lengste forspiel, og ha verdens korteste orgasme” – hevder festivalgeneralen. To års forarbeid, så er alt over i løpet av under ett døgn.Men, somrene i Finnmark kan derimot være lunefulle, noe man smertelig fikk erfare dette året. De siste førti dagene før festivalportene åpnet, var det ikke blå himmel å skimte, og Vår Herre hadde åpnet sine sluser på vidt gap.Dette var en meget sterk medvirkende årsak til at publikumstallet ikke ble høyt nok for arrangørene, og at man satt igjen med ubehagelige og røde tall i regnskapene.Episoden som publikum kanskje husker best – var Kai Sombys & Intrigues mikrofon som fløy fra scenekanten, når de fikk kuttet lyden pga en stram kjøreplan. Vi spurte derfor Somby: Har du tilgitt Roar Steingrimsen? – Hehehe, ja – men det var en spontan reaksjon fra min side. Man gir så mye av seg seg selv under en konsertopptreden, og når lyden ble kuttet så jeg forbannet der og da. Men – Roar Steingrimsen er tilgitt.Uansett, ildsjelene måtte trekke inn årene etter et stort underskudd. Men, man hadde sådd en optimisme, dannet en ny kunnskap og bevist at Midnattsrocken og 80-tallet kan gjenskapes.
2003
Midnattsrocken 2003 var den første festivalen med organisert camping på festivalområdet.
Tidsrom: 25. – 26. juli 2003
Besøkende: 1800
Artister/band: TNT, Björn Rosenström, Surferosa, Gåte, Jack, Diaz, Rocochettes, Threesome Project, Kristopher Schau (som konfransier)
Se plakaten for Midnattsrocken 2003
To år er gått siden sist det lød gitarriff fra Brennelvneset. En lokal pubeier med stort antall kreative fibere i kroppen, har bestemt seg for å la festivalsultne få det de ønsker. Også han har visjonen å gjenskape Midnattsrocken, denne gang under tittelen «Festival 71 grader Nord».-«Det er jo som å arrangere en konsert på pub`en, bare litt større», slår pubeieren selvsikkert fast. Og, det ble jaggu «litt større». Denne gang var også værgudene på lag med arrangørene. Porsanger og Finnmark viste seg fra sin absolutt beste side i ukene før festivalen. Alt lå til rette for en fantastisk, helg badet i midnattssolens og rockens tegn.Den siste helgen i juli 2003 var Lakselv snudd på hodet. Yrende folkeliv i både sentrum. og ikke minst ute på festivalområdet på Brennelvneset. Tusenvis av mennesker fra fjern og nær samlet seg i Festivalbygda innerst ved Porsangerfjorden.Alt av tilgjengelige taxier fra hele Midt-Finnmark måtte rekvireres til Lakselv denne helgen, og en rekke ekstrabusser ble satt opp. Alt for å frakte festivalhungrige over Brennelvsletta.Åtte band spilte over to kvelder, og fordums storheter som TNT fikk mange til å nikke gjenkjennende: -«Dette er jo som i gamle dager, dere har gjenskapt 80-tallet».Ved siden av TNT, gjorde kanskje Surferosa og Gaate størst innrykk på publikum. I tillegg bestod plakaten av flotte trekkplastre som Diaz, Threesome Project, Riccochets, Bjørn Rosenstrøm og Jack. Når det hele – at på til – ble sydd sammen av en rabiat scenefigur som Kristopher Schau, kunne man ikke annet enn fastslå at musikalsk ansvarlig Morten Pettersen hadde hatt fullt klaff med artistsammensettingen sin.Men, selv ikke denne gang klarte man å unngå røde tall i regnskapene. Uansett, mye ny kunnskap var ervervet. Man var tidlig klar over at denne kompetansen ikke måtte gå til spille, tvert imot videreutvikles.Beslutningen om at det skulle bli Midnattsrock også i 2004 var tatt.
2004
Under Midnattsrocken 2004 ble konsertene arrangert under tak. Det har knapt aldri vært bedre vær.
Tidsrom: 22. – 25. juli 2004
Besøkende: 2500
Artister/band: Mari Boine, Stage Dolls, Postgirobygget, Surferosa, Amulet, Side Brok, Askil Holm, El Caco, Karin Park, John Doe, Popium, Lorraine, Milestone Refinery, HGH, Hangface, Daisy, Ping, Pinionhead
Umiddelbart etter at Festival 71′ Nord var over startet man forberedelsene for neste års festival.Det ble raskt klart at to ulike aktører ønsket å gi folket «brød og sirkus». Initiativtakeren bak Festival 71′ Nord, samt. en del av nøkkelpersonene som stod bak gjennomføringene både i 2001 og 2003 hadde søkt kommunen om bruk av festivalområdet. Lokale medier med inspirasjon fra den «tabloide ukepresse» viet «konkurransen om Brennelvneset» betydelig spalteplass.Initiativtakeren bak Festival 71′ Nord trakk det korteste strået, og endel av nøkkelpersonene fra 2001 og 2003 fikk retten til å bruke festivalområdet. I tillegg til disse nevnte nøkkelpersonene kom det også flere til. Midnattsrocken var endelig i medvind og nå var det bare å «gi gass» videre for å bygge opp en solid festival i Finnmark.Med værstatistikkene i bakhodet, turte arrangørene i 2004 ikke å satse på at den ubekreftede bestillingen til værgudene ble levert. I 2004 valgte en å arrangere konsertene i to enorme telt. Dette var også året da værgudene leverte, og vel så det.Med Postgirobygget, Stage Dolls, Karin Park, Askil Holm, Mari Boine, Milestone Refinery og Surferosa i temperaturer rundt tropenatt, og med midnattsola hengende over Porsangerfjorden – ble festivalen en publikumssuksess.
2005
Det striregnet under Åge Aleksandersens konsert i 2005. Han husker nok opptredenen den dag i dag…
Tidsrom: 21. – 24. juli 2005
Besøkende: 6200 inkl. Idol-show
Artister/band: Åge Aleksandersen & Sambandet, WigWam, Gåte, Margaret Berger, Stonegard, Kari Rueslåtten, Hopalong Knut, Ping, Rilka, Slogstorm, Taliban Airways, Geggen
Se plakaten for Midnattsrocken 2005
Vi skriver 2005 og Norge har Idolfeber. Også Midnattsrockens scener får besøk av den populære turneen med Tone Damli Aaberge i spissen. Men dette er bare vorspielet. For på årets plakat troner Åge Aleksandersen & Sambandet, Wig Wam og Gåte.Midnattsrocken begynner for øvrig sakte men sikkert å få et omdømme også utenfor landsdelen. I Fyllingsdalen utenfor Bergen fyller tre festkledde jenter sin tilårskomne sølvgrå Ford Escort med myggspray og Hansa. Handlelisten tredje og siste punkt sier; ”husk å ta med godt humør”. Så bærer det 2200km nordover, og trioen er blant de første som installerer seg på den etter hvert legendariske festivalcampen.- Vi har hørt så mye bra om Midnattsrocken at vi bare måtte ta turen hit. Vi har lest om bandene på Internett, og vi fant ut at det blir like bra her som på Roskilde eller Quarten, ropes det på velklingene Bergensdialekt.Om det var vestlandsk tilstedeværelse som bidro til at alle himmelens sluser åpnet seg skal være usagt, men festivalens høydepunkt var nok konserten med Åge Aleksandersen og Sambandet. Klokken er 02.00 natt til søndag 24. juli. Værforholdene ligger til rette for å produsere reklamefilmer for Drygolin. Porsangerfjordens horisont og himmel er visket ut i en sammenhengende grå og frådende vannmasse. Og på scenen, mellom Åge og bandmedlemmene svaber fortvilede teknikerne vann ned fra scenegulvet.– Det e helt utrolig. At dåkk hoill ut! Roper Åge til flere tusen gjennomvåte, men lykkelige publikummere.I bakgrunnen står bandets saksofonist å tømmer ut regnvann av blåseren. Vel blåst. En fuktig helg for de fleste av de 6200 festivaldeltagerne avsluttes med et forrykende skybrudd og en orkan av en konsert.
2006
Damene var godt representert på plakaten for Midnattsrocken 2006.
Tidsrom: 20. – 22. juli 2006
Besøkende: 6300 inkl. Idol-show
Artister/band: Turboneger, Ralph Myerz & The Jack Herren Band, Briskeby, Mira Craig, Maria Mena, Elvira Nikolaisen, Paperboys, Animal Alpha, Enslaved, Henning Kvitnes, Sort, Ska Patrol, Furia, Sagittarius, Torch, The Goo Men, Tyven, Elin Kåven, Cyaneed, Chris Willian, Bøbb-1 og Yogi
Se plakaten for Midnattsrocken 2006
Et av årets varp for både Midnattsrocken og Quart var Mira Craig. Året før vant hun alarmprisen for beste nykommer. Samarbeid med Snoop Dog, kamikazelignende stagedives fra scenekanten og fysisk svært nær kontakt med toppolitiker Trond Giske ga brunetta med dådyrøynene mye medieomtale. Og Mira innfridde, tusenvis presset seg foran scenen mens sangeren, danseren og klesdesigneren fra St. Hanshaugen utenfor Oslo vrikket til Boogeyman. Litt lengre unna scenen står to distringverte herrer snart midtveis i livet med hver sin bajer og følger konserten mens den ene utbryter; – man kan se at hun er flink..!Midnattsrocken har hatt som mål å få de viktigste nasjonale artistene til å besøke Finnmark. Rundt årtusenskiftet var Briskeby et av Norges heteste band. Debutalbumet var kritikerrost og florerte av hits. Frontfigur og vokalist, den karismatiske Lise Karlsnes leverte fortløpende låter som Jeans for Onassis, Joe Dallesandro og Propaganda ga fansen nitti uforglemmelige minutter. Og Karlsnes selv vil nok ikke glemme Lakselv med det aller første.– Da jeg kom hit så jeg noen som holdt på med reproduksjon. Hvis det blir resultater om ni måneder vil jeg vite om det, annonserte hun hjertelig fra scenekanten.Men årets store hovedattraksjon var likevel Turboneger. Synet av Hank Von Helvete i bar overkropp i noen få plussgrader på 70,5 grader nord ble helgas høydepunkt. Med et ladetrykk på grensen til å sprenge alt av pakninger leverte kanskje Norges beste rockeband en forrykende konsert. I got erection, Apocalypse dudes og Fuck the world ga lyngen på Brennelvneset et en-og-en-halv-timer langt sammenhengende epilepsianfall. Publikum var i ekstase og hovedpersonen selv responderte:
– All festivalstøtte bør gå hit, brølte han fra scenekanten..Den unisone tilbakemeldingen artistene gir fenomenet Midnattsrocken er en påminnelse for arrangørene om at man er på rett spor. Festivalen er i ferd med å få en identitet, et begrep blant festivalpublikum landet rundt og en eksotisk destinasjon for artistene.
2007
Opprinnelig var svenske Robyn på plakaten. Da hun avlyste ble hun erstattet av amerikanske Kamelot.
Tidsrom: 12. – 14. juli 2007
Besøkende: 4000
Artister/band: Kamelot (US), Fish (SCO), Dr. Hook feat. Ray Sawyer (US), Askil Holm, Pagans Mind, Seven, Sissy Wish, My Midnight Creeps (kanselert)
Se plakaten for Midnattsrocken 2007
Årets festival huskes best for og hatt to internasjonale legender på plakaten. Artister som har skrevet seg inn i de musikalske historiebøkene, og som har påvirket generasjoner av albumkjøpere. Først ut var Fish eller Derek W. Dick. Fra 1978 vokalist og frontfigur i Engelske Marillion. Gruppa solgte over 14 millioner album, og radiolyttere flest kjenner nok igjen monsterhitten Kayleigh fra 1985.Artisten har aldri vært så langt nord, og beskriver i sin blogg døgnet i midnattssolens rike som ”the longest day”:»The site was truly magical. Perched on a sandy outcrop between the local river and the sea, the stage facing the bay and overpowering midnight sun and the backstage area full of tepees containing fine wines, vodka and a crackling birch wood fire in a cauldron offering sweet smoke to the vent above which held a blue circle of sky. I was living again. We sat on reindeer hides and smiled with our new friends. This was so Fellini. I can honestly say that Stig, the promoter, and all those involved at the Midnattsrock festival were the friendliest and most helpful bunch of people I have met for a long time and the festival itself was one of the best experiences I have had at an open air. The vibe was fantastic.»Neste ”grand old man” var Amerikanske Dr. Hook feat. Ray Sawyer. Etter 40 år på veien var det omsider duket for avskjedsturne, en turne som også inkluderte Midnattsrocken. At vokalisten var i sitt 71ende år når han stod på scenen, og sannsynligvis eldste mann på hele festivalen var surrealistisk. Like fullt, de som fryktet geriatrirock med høy rullatorfaktor kunne puste lettet ut. Vokalisten som i en sosialdemokratisk verden burde tatt det med ro på et gamlehjem hadde friske batterier i pacemakeren, og publikum fikk servert låter som Sylvia’s Mother, The Cover Of Rolling Stone, Only Sixteen, Sexy Eyes og When You’re In Love With A Beautiful Woman.Dette året ble også rammet av endel endringer på plakaten. Den ikke helt ukjente svenske artisten Robyn stod på den opprinnelige plakaten, men da hun trakk seg kun en uke før festivalstart ble hun erstattet av amerikanske Kamelot. Bandet Madrugada var også på plakaten for Midnattsrocken 2007, men konserten ble her avlyst da gitarist Robert Burås gikk bort dagen før konserten. Midnattsrocken lot spilletiden på store scene bli med stillhet for å ære Robert Burås.Denne gang gikk publikumstallet for festivalen noe ned i forholdt til de to foregående årene. Arrangørene bestemte seg for å ta grep. Her skulle det satses, store navn på plakaten må til å vekke folks oppmerksomhet bestemte man seg for..
Midnattsrocken 2008
Svenske Europe bidro til å trekke 5.500 besøkende til Midnattsrocken i 2008.
Tidsrom: 10. – 13. juli 2008
Besøkende: 5500
Artister/band: Europe (SE), Kurt Nilsen, Superfamily, Elvira Nikolaisen, Animal Alpha, The Disciplines, Howl, Heroes & Zeros, Cyaneed, KM Myrland, Rolffa feat. Duolva Duottar, Seven Doors Hotel, Damage Inc., Rammsund
Se plakaten for Midnattsrocken 2008
Etter fjorårets litt skuffende besøkstall bestemte arrangørene seg for å satse. I år skulle man ha en internasjonal headliner som skulle få festivalpublikummet til å velge Midnattsrocken. Valget ble Europe. Et av Skandinavias mestselgende rockeband, med over 20 millioner solgte album. Valget viste seg å være rett, for dette året strømmet publikum igjen til Lakselv.Supergruppa sin suksess startet med en platekontrakt de vant som første premie i Rock-SM i 1982. Fire år senere var singelen ”The Final Countdown” på 1. plass i 26 land, og under Midnattsrocken serverte de kjente hits som Carrie, Rock The Night, Superstitious, Cherokee og ikke minst avslutningslåta med den endelige nedtelling.En av årets festivaldeltagere var Stein Erik Haugland fra Alta i Finnmark. Halvbroren hans, Ian Haugland er syv år yngre og bodde som barn i Nordreisa i Troms før han flyttet med faren til Sverige på 60-tallet. I 1984 ble Ian trommeslager i Europe, mens Stein Erik fortsatt bodde i Finnmark. Det er 20 år siden de møttes sist. Så kom Europe til Midnattsrocken og Lakselv, og halvbrødrene møttes igjen.– Det var utrolig artig å treffe han. Han ligner seg selv, som man ser han på CD-cover og bilder av bandet, sier en lykkelig Stein Erik Haugland etter å ha møtt halvbroren backstage.Campen til Midnattsrocken begynner etter hvert å bli FESTivalcamp det går gjetord om. For de som ikke har opplevd ”Finnmarks største campingplass” kan angre. En klok mann har visstnok en gang sagt at ”Det er aldri for tidlig å angre”. Om det er noen sammenheng her skal være usagt, men tall media rapporterer fra apoteket i Lakselv sier at de nært dobler salget av angrepiller i juli sammenlignet med årets øvrige måneder. Apotekeren har for øvrig ikke gitt noen hint om hvor mye hodepinetabletter han selger festivalhelga.
Midnattsrocken 2009
Få trodde egne ører og øyne da Midnattsrocken lanserte Deep Purple på plakaten for Midnattsrocken 2009.
Tidsrom: 9. – 12. juli 2009
Besøkende: 11200
Artister/band: Deep Purple (UK), Twisted Sister (UK), Kaizers Orchestra, CC Cowboys, Datarock, TNT, Jorn, The Blacksheeps, Joddski, Tone Damli Aaberge, Karin Park, Terje Tysland, Bergtatt, Intrigue, Cyaneed, Slogstorm, Storm Warning, Astatines, Alit Boazu, Euthanasia, Tyven
Se plakaten for Midnattsrocken 2009
Fjorårets valg om satse gav resultater, og årets plakat bærer preg av at Midnattsrocken har tatt steget opp fra festivalnorges 2. divisjon til den nasjonale eliteserie. Navn som Deep Purple, Twisted Sister, Kaizers Orchestra, TNT og CC Cowboys gir publikumsrekord og tidenes rockefest. Festivalen nærmer seg nå 10 millioner i omsetning og er med det blitt en av kommunens største bedrifter.Uka før festivalen, i valgåret 2009, besøkte Arbeiderpartiets Helga ”Lys i Husan” Pedersen arrangørene. Tilbake til Youngstorget hadde hun med seg en midnattssolgul post-it-lapp med en beskjed fra Midnattsrocken: Festivalen måtte inn på statsbudsjettet slik som andre tilsvarende store festivaler.Det så ikke ut til hjelpe, men arrangørene fikk bistand fra andre og mye høyere makter. Når meteorologene lovet at «Vår Herre» lokket med tropenetter var det mange som bestemte seg for en rockehelg i Lakselv. Det sydet og kokte på hele festivalområdet, og tidlig lørdags morgen ble Festicalcampen erklært full. Biler stod parkert i en radius på nærmere en kilometer fra Brennelvneset, og for første gang i historien ble lokale lensmannsbetjener kommandert ut for å være trafikkonstabler.På scenene var nok årets hovedattraksjon Deep Purple. En de virkelige pionerene innen rock. Bandet er en dinosaur med tre generasjoner fans, men om det var alderen som tynget vokalist Ian Gillan (65) under Midnattsrocken skal være usagt. Selv om de leverte hits som Black Night, Speed King, Fireball og ikke minst Smoke On The Water ble de utført med en viss mangel på entusiasme og energi. For mange var det stort å oppleve disse legendene på Midnattsrocken, men om man var fornøyd med innholdet var man kanskje litt skuffet over stilen.Men dette kunne man leve med, for neste storhet både innfridde og overrasket. Twisted Sister. Dette var andre gang på 15 år at bandet spilte i Norge. Men for den som venter på noe godt, kan man gjerne vente litt, heter det jo. Og når amerikanerne dro i gang rockeklassikere som I Wanna Rock og We`re Not Gonna Take It med en svært vital og nedsminket Dee Snider (kun 55) fikk blodfansen fra hele Norden servert det de kom for.Sommervarmen og hete gitarriff gjorde publikum tørste på mer enn bare musikkopplevelser, og både festivalen og stedets butikker gikk tom for leskende drikke gjæret av Mack i Tromsø. Arrangørene hadde anslått 8000 besøkende. Det kom 3000 flere. Folkemengden medførte at det gikk med nærmere 20.000 halvlitere og flere tonn med hamburgere. Og når «Pump-i-do-bilen» summerte tømmingene toalettene kom en opp i hele 14 tonn resirkulert fast og flytende føde.Festivalens rekordvekst gjorde mange utslag. Strømforbruket var enormt, og elektrisiteten ble levert av reserveaggregatet som forsyner Sørøya med strøm i nødtilfeller. For første gang man hadde man tre scener, og den enorme publikumstilstrømningen tok arrangørene bokstavelig talt på senga. Ingen fikk en blund i løpet av hele helga, og gjengen bak festivalen rakk rett og slett ikke over alt. Man hadde bestilt en brasiliansk pianobar-pianist, som fløy opp fra Bergen. Han skulle underholde på Campen Pub når det ikke foregikk konserter. Han ble glemt. Ingen rakk og få opp verken tagentinstrument eller PA-anlegg der brasilianeren skulle spille, så pianisten endte med å få 20.000 kroner i honorar for å sitte backstage å drikke øl hele helga. Men han så ut til å kose seg.Årets Midnattsrock ga arrangørene klar beskjed om at organisasjonen må utvides. Fem-seks ildsjeler har bidratt til å skape en folkefest og en musikkopplevelse man nesten ikke skulle tro var mulig i hjertet av Finnmark.
2010
Midnattsrocken anno 2010 hadde svenske KENT på scenen, sammen med bl.a. N.E.R.D. og Pharell Williams.
Tidsrom: 7. – 11. juli 2010
Besøkende: 13069
Artister/band: Kent (SE), N.E.R.D (US), DumDum Boys, D-A-D (DK), Mari Boine, Queensrÿche (US), Saivu feat. Richard Fortus (NO/US), D.D.E, Marit Larsen, WigWam, Ralph Myerz & The Jack Herren Band, Dunderbeist, Murmansk (FI), Susperia, Violet Road, Rolffa, L.A. Laplanders
Se plakaten for Midnattsrocken 2010
I idrettens terminologi har man et begrep som heter Å hoppe etter Wirkola. Hvordan Midnattsrocken skal klare å gjenskape fjorårets festival var en utfordring. Selvtilliten var i alle fall til stede og plakaten fremsto som historiens mest ambisiøse booking. Kent, N.E.R.D, Dumdum boys, D-A-D og vår egen verdensartist Mari Boine lyste opp de øverste fire linjene med tykke bokstaver.
Det ble satt ny publikumsrekord. Campen ser ut som en krysning av en sigøynerleir og larkollen camping. Her har vi det bra! Bobiler, telt, busser, lavvuer og enda mer telt. Som en maurtue med øl, smil, rare solbriller og ghettoblastere er Midnattsrocken sin camp en fest i festen.
– Dette er helt fantastisk, Midnattsrocken er som utelivet i en storby, bare at det varer i 3-4 dager. Stian Eliassen, presseansvarlig.
Ingen har spilt flere ganger på Midnattsrocken enn vår egen Mari Boine. Dette året skulle være hennes femte konsert på Brennelvneset siden hun startet sin lange musikalske reise. Musikken har bringt henne ut i verden, men den har også trukket med seg lojale fans fra de ganske land. Nederlandske Rita Verhoef kjørte 3000 km i bil for å oppleve sitt store forbilde på hjemmebane. Skuffelsen var derfor enorm når Mari Boine måtte avlyse konserten på grunn av tekniske problemer.
– For 15 år siden hørte jeg Mari for første gang på Tysk TV, og musikken hennes rørte noe innerst i meg, og slik er det enda. Veldig emosjonelt, Mari er min medisin, derfor ble jeg veldig trist når konserten ble avlyst, jeg måtte tørke noen tårer, sa den Nederlandske kvinnen foran scenen.
Midnattsrocken er i ferd med å bli udødelig. Som en løvetann presser den seg opp mot sollyset uansett hvor karrige kår som råder. No-One-Ever-Really-Dies, eller N-E-R-D sin konsert bidro til å udødeliggjøre fenomenet. To uker tidligere har bandet sluppet sitt fjerde album, og på scenen dundrer de ut med hits som Lapdance, Rock Star og She wants to move. Lydteknikerne kjører utstyret så hardt at konserten kan høres flere mil ut Porsangerfjorden.
– Vi har aldri vært så langt nord som dette. Neste konsert er i St. Tropez, men det blir ikke like hett som i Lakselv roper Pharell Williams fra scenekanen.
Foran han står ungjenter i alle aldere og kaster BH-ene sine på han, mens han ber om mer. Litt lenger unna scenen står fire unge menn fra Riga i Latvia, de har leid bobil og kjørt til Lakselv for å oppleve favorittbandet sitt. Rundt dem danser lokale og mer perifere helter sin alternative versjon av støvvel-dance så søla spruter mens midnattssola, festivalens varemerke, henger over horisonten mot nord øst.
Enorme folkemasser krever fornuftige prosedyrer og gode rutiner for det meste. Slik som tømming og renhold av toaletter på campen. I en hektisk hverdag begås menneskelige feil, så også i toalett-tømme-bransjen. Mens renovasjonsselskapet kopler slangen til et av de mobile toalettene for tømme det, er man litt uvøren og toalettet velter. Karene er ikke skvettene, så de løfter opp doen igjen og forsøker på nytt. Med ett spretter dodøra opp og ut ramler en forfjamset og lettere tilgriset Båtsfjording med buksa på knærne: -”søkkita, æ har jo sjit over hau, men ka farsken, Brennelva e like ved telte mett, æ tar mæ bare ett bad…” Som vår eminente utenrikspolitiker og superdiplomat Gahr Støre ville sagt: ”dialogue”…
Etter en åpenbart minnerik helg i Lakselv skrev en Tromsøkvinne på bloggen sin noe slikt som dette, når jeg får barn – hvis det blir en datter, så kan jeg sende henne til Roskilde og jeg kan sende henne til Øyafestivalen. Men jeg kommer aldri til å la henne dra på Midnattsrocken.
Midnattsrocken vil nok aldri tenne de store følelsene hos en blåruss. Her erstattes begrepet utbytte med opplevelse. Og denne gang gikk det skikkelig galt økonomisk. Styret måtte ta den tunge børen å bære driftsselskapet til skifteretten. Men som den fugl fønix Midnattsrocken er, stod den atter opp av asken etter engangsgrillene på Brennelvneset. Det blir rock også neste år.
2011
Tidsrom: 7. – 10. juli 2011
Artister: Status Quo, Hellbillies, Donkeyboy, Madcon, Stage Dolls, Backstreet Girls, Dr. Alban, Kråkesølv, Intrigue, Lukestar, Oslo Ess, Honningbarna, Cyaneed, Seven Doors Hotel, Vishnu, Allfader, Elias Jung, Vidar Vang og Rolffa.
Å lage en plakat som skal matche fjoråret med Kent og N.E.R.D øverst er ikke lett. Kostnadene på fjorårets booking brakk ryggen på arrangørene. Men produktet «Midnattsrocken» er så viktig for så mange, at næringslivet i Porsanger var snar med å legge nye ferske pengesedler på bordet. Festivalledelsen må være fornøyd med at man klarte å få giganten Status Quo øverst på 2011 årgangen alle forhold tatt i betraktning. En annen av årgangens store navn var Donkeyboy. At bandet betyr noe spesielt for mange kan det ikke være noen tvil om, midt mellom to av låtene under konserten fikk en ung herremann fra publikum komme opp på scenen, og foran tusenvis av publikummere fridde han til sin utkårende. En av bandets store hits er «Promise kept». Hun svarte ja.
Dette året var også Backstreet Girls booket. Logistikk-krasj på Gardermoen innebar at bandet måtte kansellere, men på uhyre kort varsel stilte Karasjokbandet Rolffa opp som erstatter. Status Quo derimot hadde ikke logistikk utfordringer. De landet på Lakselv Lufthavn Banak i eget privatjet. De som befant seg på torget i Lakselv sentrum under «Glad Lakselvdagene» kunne sikkert dra kjensel på besetningsmedlemmer fra supergruppa der de tuslet mellom salgsbodene mens torgselgerne kanskje spurte: «Whatever you want?».
2012
Tidsrom: 5. – 8. juli 2012
Arister: Europe, Thin Lizzy, Sivert Høyem, E-Type, De Lillos, CC Cowboys, Kvelertak, Lidolido, Hålogalandslaget, Sirkus Eliassen, Samsaya, Plumbo, Montee, Wellfear og Tant
Den store headlineren dette året var uten tvil Svenske Europe. Før konserten var bandet imidlertid mest opptatt av å fiske i Brennelva. Stor var derfor lykken hos Sivert Høyem når han fikk servert nystekt fersk ørret av Joey Tempest på den store grillen backstage mellom alle band lavvoene.
Denne sommeren var for øvrig den siste turneen til Thin Lizzy, og arrangørene var tilfreds med at man klarte å få den gamle supergruppa til Phil Lynnot og Gary Moore på plakaten før bandet opphørte. Året før hadde arrangørene en publikumssuksess med svenske Dr. Alban. Man følte at man hadde truffet en nerve hos festivalpublikummet, og valgte denne gang å booke 90-talls heltene E-type. Publikum tok imot den platinaselgende svenske euro-dancegruppa med storm, og en ny sjanger er i ferd med å se dagens lys som innhold på Midnattsrockens plakater.
2013
11. – 14. juli 2013
Artister: Nightwish, The Hooters, Beth Hart, Republica, Admiral P, El Cuero, Staut, Iiris, Saivu, Samantha Fox, Bøbben & Yogi, Ravage Machinery, Erik & Kriss, Slincraze, Bergtatt, Sagitarius, Kjetil Linnes og Felgen Orkester
Nightwish er kanskje den største finske eksportartikkelen etter Nokia og Koskenkorva. Nokia er solgt til Microsoft og Nordmenn har erstattet Koskenkorva med fransk rødvin. Det er bare Nightwish igjen. Og de leverte. Selv med orkan i kastene og overhengende fare for avlysning av hele opptreden, ble Nightwish en konsertopplevelse som går inn i historiebøkene. Vinden var så kraftig av VIP teltet måtte tas og lysriggen på store scene måtte senkes helt ned til scenegulvet. Men vinden løyet. Orkanen som overtok het Floor Jansen. Vokalisten som fikk Nightwishfansen til å innse at det finnes et liv etter Tarja Turunen.
De lærde vil strides om det var Samantha Fox eller Månestråle som prydet flest gutteroms vegger høsten 1986. For etter å ha debutert som modell på side 3 i gigant-avisa The Sun kun 16 år gammel, var kursen staket ut for den unge jenta. Hennes iøyenfallende ytre førte henne ut i verden og helt til Brennelvneset. Slik som tenåringsgutter flest forelsket seg i henne på åtti-tallet, forelsket hun seg i Brennelvneset. Hotellrommet hun hadde booket ble det aldri bruk for. Veien til neste konsert gikk direkte fra backstageområdet til Rocken via buss til Ivalo Lufthavn i Finland.
På plakaten i 2013 stod for øvrig også både Amerikanske The Hooters og Altamusikeren Kjetil Linnes. De fant tonen. Resultatet både så og hørte vi ett lite svangerskap senere i låta «Rock the night» signert Kjetil Linnes feat. Eric Bazilian.
Bidragsytere fram til 2013 til historien om Midnattsrocken: Fred Persen, Stian Eliassen og Robert Greiner.
2014
Tid: 10. – 13. Juli 2014
Besøkende: ca. 12 000
Artister/band: Hellbillies, Karpe Diem, Violet Road, TNT, Terje Tysland, Datarock, Intrigue, Broiler, Rolffa, CLMD, Senjahopen, Phone Joan, Tara og Moped.
Det var nå 30 år siden Øyvind Finne hadde flyttet festen ut av samfunnshuset for å starte skikkelig festival på Brennelvneset, og dette jubileumet ønsket festivalledelsen å virkelig feire og markere. I år skulle festivalen tas tilbake til de gode, gamle dager, og dette skulle vises gjennom både booking og konsept. Det ble besluttet å gå tilbake til å ha bare én scene slik som det hadde vært i begynnelsen, i stedet for både to og tre som hadde vært praktisert av og på de siste ti årene, samt å booke en helnorsk plakat bestående av en blanding av tidligere publikumsfavoritter, kjente norske artister, artister på vei opp, og lokale artister. Det skulle være et tilbakeblikk på fordums storhet, men også en markering av at man nå var tilbake som Finnmarks største festival som var i vekst og utvikling.
På den helnorske plakaten hadde man sikret seg Terje Tysland og TNT, som begge hadde stått på åttitallets plakater med stor suksess, Hellbillies og DDE som hele folkets yndlinger, Violet Road, Senjahopen, Intrigue og Rolffa som nord-norske lokalfavoritter der et par av dem nærmest hadde «vokst opp» på scenene på Brennelvneset, og litt godsaker for de yngre partysugne i form av Karpe Diem, Datarock og Broiler. Også den fysiske plakaten fikk, i motsetning til nylige års moderne design, tilbake den originale logoen samt et retrouttrykk som skulle understreke likheten med og hyllesten av midnattsrockens barndom på åttitallet. Plakaten fikk reise Norge rundt, og ble hengt opp i så godt som hele landet på til og med de mest obskure steder, noe som fikk en hel del oppmerksomhet på festivalens arrangementside på Facebook. Det ble også designet jubileumsmerchandise i form av t-skjorter og hoodies i masse ville farger som man kunne se mengder av lykkelige festivaldeltakere gå rundt i under festivalen.
Den som åpnet jubileumsfestivalen var den lokale yndlingen Tara, som følgende høst til hele Finnmarks glede og stolthet deltok i Idol og landet en super sjetteplass.
Været var aldeles fantastisk mens Tara sto på scenen, og denne nydelige åpningstorsdagen med dagtemperatur på 30 grader og kveldstemperatur på over 20 grader slo liksom an tonen for resten av helga. Selv om temperaturene sank litt ble det på ingen måte kjølig, hverken i været, på eller foran scenen eller blant publikum. Det var kanonstemning hele helga gjennom med særdeles glade og fornøyde festivaldeltakere, noe som ble bevist gjennom eksepsjonelt lite bråk og uro både inne på festivalområdet og ute i campen.
Så, selv om besøkstallene kanskje ikke gikk til ny rekord var alle enige om at dette hadde vært en suksess likevel, og det var bare å begynne å glede seg til neste år allerede…
2015
Tid: 9. – 12. juli 2015
Besøkende: ca. 14 000
Band/artister: Scooter, Genesis Classic, Smokie, Return, Donkeyboy, Gabrielle, Vassendgutane, Tindrum, Hekla Stålstrenga, Stage Dolls, Felgen Orkester, Staysman & Lazz, Luxus Leverpostei, Tara og Highland Glory.
Rekordfestivalen 2015 hadde et besøkstall på hele 14 100, og det massive folkehavet hver gang folk samlet seg foran scenen var et imponerende syn. Spesielt under konserten til det tyske technodance-bandet Scooter, da folkemengden var tett helt fra scenen til den bakerste forhøyninga der det begynner å gå nedover mot fjæra, i tillegg til helt ut mot sperringene på begge sider. Aldri før har så mange samlet seg til konsert på Brennelvneset, og hadde det vært tak over festivalområdet hadde det garantert løftet seg av den sinnsyke stemningen av så mange tusen mennesker som hoppet, digget, danset og bare strålte ut god energi.
Den nye festivalsjefen var svært fornøyd med årets plakat, både før og under festivalen. Han hadde dog ikke fått bare positive tilbakemeldinger på forhånd, da det var svært delte meninger om musikken som havnet på årets plakat. Mange jublet og var ekstatiske over musikken som hadde blitt valgt, mens andre var svært negative og i debatter på sosiale medier kalte de det for «rølpemusikk», «uten kvalitet eller integritet», «søppel» og diverse annet, og mente at dette var bookinger utelukkende for de som likte å rulle i campen og ikke brydde seg om skikkelig musikk. Festivalsjefen var ikke snauere enn at han gikk ut og refererte til klagerne som «musikkeliten» og bekreftet at han ikke booket musikk for sånne som ikke kom på festival for å ha det gøy, men for de som kom for å skape festivalstemning og liv. Det formelig kokte i både sosiale medier og i lokale aviser, men festivalsjefen bare lo: han hadde nemlig bevist at dette ville publikum ha, og dette solgte billetter.
Ikke bare solgte musikken billetter, men mange trakk til scenen under konsertene og man kunne se tusenvis av glade mennesker som sang med og hadde det gøy. Gamle helter som Stage Dolls, Genesis, Tindrum og Smokie rocka løs, og yngre artister som Donkeyboy, Gabrielle og Staysman & Lazz fikk den yngre garde til å slite ut stemmebåndene. Tara var også tilbake, fordi hele bygda ville se vår egen Idolstjerne på hjemmebane. På grunn av forsinkelser fikk hun forkortet spilletid, men fikk komme opp og fullføre settet seinere på kvelden, og ble en fantastisk oppvarming for Scooter.
Værmessig var det strengt tatt ikke mye å skrive hjem om. Den siste uka før festivalen var det hustrig og kaldt, og det regnet. Men, det snudde sånn noenlunde. Rocketorsdagen fikk sol og blå himmel, selv om temperaturene ikke akkurat var tropiske. Fredag og lørdag var det dessverre litt skyete med temperaturer mellom 10 og 15 grader, men det var tørt og folk var lykkelige. Det samme var festivalsjefen, som lovte å fortsette i det samme sporet.
2016
Tid: 7. – 10. juli 2016
Besøkende: 12100
Band/artister: Boomtown Rats, Violet Road, Madcon, DiDerre, Alphaville, Opus, Trønderfestival, DJ Sash!, Dream Police, Black Ingvars, Wellfear, Tix, Morgan Suele & Innertier, og Katastrofe & Staysman.
2016-festivalen hadde en nokså forventet nedgang i antall besøkende sammenliknet med rekordåret 2015, men satte da sine egne rekorder. Selv med 2000 færre festivaldeltakere satte man dette året ny rekord for antall campere, i tillegg til tittelen «tidenes hittil mest gjørmete Midnattsrock». Det var surt og det regnet, og selv om det har regnet under tidligere festivaler har det aldri vært så mange mennesker, campingvogner og kjøretøy og så mye aktivitet på Brennelvneset mens det har regnet, så man har aldri sett et slikt gjørmehav utvikle seg der ute før. Veien inn fra porten har alltid vært en smule humpete, men nå nådde humpefaktoren nye høyder. Alle kjøretøy måtte kjøre sikksakk og humpetitten for å ikke sette seg fast eller knuse understellet, og flere festivaldeltakere måtte sette igjen campingvogner og busser i flere dager etter rocken fordi det var for mykt og gjørmete for å få dem ut. Arbeid for å utbedre både veien og skader på vegetasjonen ble satt i gang umiddelbart etter festivalen.
Det er mulig at en av årsakene til at antall campere hadde økt såpass mye var at langt flere voksne folk hadde begynt å benytte seg av campen. Det var fullt i roligcampen, men også den generelle tonen i hele campen var rolig selv om stemningen var upåklagelig til tross regn, gjørme og temperatur under 10 grader. Og selv om det sto igjen litt rusk og rask på mandagen, hadde folk også blitt mye flinkere til å rydde etter seg selv og Brennelvneset så bedre ut på en post-rock-mandag enn noensinne tidligere.
At det krever mye arbeid og mange mennesker for å arrangere festival er ingen hemmelighet, og Midnattsrocken hadde nå totalt rundt 500 frivillige i arbeid før, under og etter festivalen. Flere lokale idrettslag stiller årlig opp og tar seg av viktige oppgaver som vakthold og organisering av parkering og camp, men Midnattsrocken er også avhengig av alle de både lokale og langveisfarende som stiller opp og jobber frivillig. Til og med Porsangers ordfører Aina Borch brettet opp ermene og hjalp til med å rigge VIP-baren, og under festivalen sørget hun for å være tilstede og prate med folk, både deltakere og artister.
I sin ukeslutt-blogg skrøt hun uhemmet av arrangementet, både de frivillige, arrangørene, gjennomføringa, profesjonaliteten og hvor mye rocken betyr for både Lakselv, Porsanger og Finnmark.
Foran scenen var stemningen og oppmøtet upåklagelig. Folk så ut til å nyte musikken til det fulle, og det var allsang og glede hele helga. Særlig Boomtown Rats med Bob Geldof i spissen var en publikumsvinner, og Sir Bob tok seg i tillegg tid til å møte fans under sitt opphold i Lakselv, blant andre ildsjelen og engelen Shirley Bottolfsen som har viet sitt liv til å hjelpe andre.
Ellers var de musikalske høydepunktene mange, nesten for mange for å nevnes, men noen av de største var nok konsertene til Violet Road, Madcon, og Di Derre, og publikums ville glede da Alphaville spilte «Forever Young» og Opus spilte «Life is Life».
Også artistene hadde det fantastisk, og mange av dem har uttalt at dette stedet og denne festivalen er noe de aldri kommer til å glemme. Staysman uttalte at «dette knuser VG-lista» og sier han føler seg så hjemme på Midnattsrocken at han tror det bor en liten Finnmarking i ham.
2017
Tid: 6. – 9. juli 2017
Besøkende: ca. 12 000
Band/artister: Aqua, Lita Ford, Ugly Kid Joe, Nazareth, DDE, TNT, 2Unlimited, Intrigue, Julie Bergan, Freddy Kalas, Country Sisters, Soulsister, Slincraze, Klish og Kevin Boine.
Dette året kan på mange måter oppsummeres med to ord: som forventet.
Det kom akkurat så mange mennesker som forventet sammenliknet med de siste 4-5 år (med unntak av rekordåret 2015 så klart), været var liksom hverken dårlig eller bra, folk begynte å sige inn som forventet fra onsdags morgen og campen fyltes gradvis opp og fungerte akkurat som den vanligvis gjør. Alle avdelinger fungerte som de skulle, og både infrastruktur, logistikk og alle formene for organisering tok form akkurat som forventet. Nå høres kanskje dette en smule kjedelig ut, men tvert i mot viser det at Midnattsrocken har blitt et velsmurt maskineri etter nå mange års arbeid og erfaring.
Og det var på ingen måte en kjedelig festival selv om maskineriet kjørte knirkefritt i bakgrunnen. Det var nemlig ikke alt som var fritt for overraskelser. Det var bare det at alle overraskelsene dette året var hyggelige og positive.
Torsdag sto Nazareth på scenen tidlig på kvelden, og til tross regn fyltes indre område opp av tusener som ville se rockelegendene. Da Aqua kom på scenen var det pakket med folk, og de fikk litt av et show! Aqua-Lene stilte i kofte etter å ha tilbrakt dagen i Karasjok for å se og oppleve samisk kultur, og var over seg begeistret for å være hvor hun var. Her fikk man ikke bare alle Aquas hits på rekke og rad, men også se en rein på scenen for første gang i historien, i tillegg til at Aqua-Lene hadde invitert 18-åringen Eirin Anti til å komme på scenen og joike et av versene på «Barbie Girl». Publikum var ekstatisk! «Det var nesten som å få bli en del av Aqua» utbrøt en fan som hadde gledet seg til denne konserten i månedsvis, og nå følte at forventningene ikke bare ble oppfylt, men fullstendig overgått.
Årets kjempeoverraskelse var den unge Tana-artisten Kevin Boine, som var satt opp til å spille først på lørdagen. Det samlet seg, til å være så tidlig, en overraskende enorm folkemengde foran scenen, og publikum både kunne flere av låtene hans og digga vilt, og det er tydelig at lokale artister som bringer inn joik og samisk både slår an og får massiv støtte fra publikum.
En annen spesiell ting fra dette året dreier seg nok en gang om artister som kommer til Lakselv og blir helt over seg av hele plassen. Denne gangen Lita Fords bassist Marty O’Brien. Bandet tilbrakte flere dager i Lakselv, og han brukte tida på å sykle rundt og oppleve området. Han dokumenterte det meste på film, og satte sammen en 15 minutter lang video av reise, opphold, konsert, festival og natur som ble lagt ut på YouTube. Etter Lita Fords konsert fikk han Midnattsrockskjorter til seg selv og resten av bandet, som han ble helt utrolig glad for og sa at han skulle bruke masse hjemme i Los Angeles. Så hvem vet hvor i verden Midnattsrockens t-skjorter kan dukke opp? Vi har fått tilbakemeldinger om at de har blitt observert i Bulgaria, Tyrkia, Hellas, Italia, USA og Spania allerede.